Joe Biden er irritert. Han har fått et "slag i ansiktet" og er ydmyket foran det internasjonale publikum. Derfor skjerper han tonen overfor Israel. Samtidig som Biden landet i Israel ble nyheten om 1600 nye boliger på okkupert territorium i Jerusalem sluppet.
Biden går til mottangrep og fordømmer det Israelske vedtaket. "It was the kind of step that undermines the trust we need" siterer BBC. Israelerne unnskylder seg: "It was a procedural step not connected to the visit." Selv Netanyahu kryper til korset og sier offentlig at dette var krenkende for den amerikanse visepresidenten. Men hvilken forskjell gjør det for palestinere som mister sin eiendom om denne nyheten ble sluppet før, under, eller etter Bidens besøk?
At amerikanske politikere ikke lenger er så servile overfor den jødiske lobbyen i USA er gode nyheter. Den dårlige nyheten er en eldgammel sannhet. Politikere tror, eller i det minste oppfører seg, som om det er dem det hele handler om. De blir krenket. De blir ydmyket. De blir slått. Og alt dette mens deres kolleger ser på. Æren står på spill og man mister ansikt.
Sannsynligvis roer det hele seg ned, bankettene gjenåpnes og det milde presset erstatter den skarpe tonen. Netanyahu serverer Champagnen og USA tar regningen i form av hoffleveranser til midtøstens sterkeste militære makt.
Palestinernes eneste trøst må være at hvis de, som det kan se ut, aldri får sin stat, men fortsatt tvinges til et liv i apartheid med små "homelands" som i Sørafrika, vil de allikevel vinne fram av demografiske årsaker. Palesinerenes befolkningsvekst er jevnt over mye høyere enn Israelernes. Dette til tross for høye drapstall; Omtrent 10 døde Palestinere på 1 Israeler. Tiden arbeider med andre ord for Palestinerne.
Les også: What's the situation on the ground
Urolig lobby - Fortsetter byggingen - Ønsker ingen fredsavtale - Ingen ny israelsk-palestinsk krig
