Lysrom

Det finst nok blodsugarar mellom oss, men skaubjønnen kan me i det minste gjera noko med.

Om lag 12.500 gongar er det slått "flåttalarm" før, så det skal me ikkje gjera no. Lat oss heller stilla spørsmålet: "Kvifor kjem det meir skaubjønn?"

Blodsugerane spreier seg
I min barndom hadde alle høyrd om ein eller to som hadde vorte bitne av ein skaubjønn. Eg visste ikkje at ein kunne verta lamma, alvorleg sjuk og det som verre er. Borreliose og Skogflåttencefalitt var framandord.

I dag, et par decennier seinere, kjenner dei aller fleste ein eller fleire som ikkje berre har vorte bitne av skaubjønn, men som også har fått alvorege plager som følgje av blodsuget.

Fire ting
Det vert meir skaubjønn på grunn av vår framferd. Mellom anna. Fire ting skil seg heilt klart ut som menneskeleg framferd som talar til fordel for skaubjønnane:

1: Grana spreier seg. Det har ho alltid gjort, men ho gjer det altså framleis. Og skaubjønnane trivst best i barskog. Medan det framleis sprong vikingar kringom i landet var det langt mellom granskauane, men i dag er grana det vanlegaste treslaget i Noreg. Og kvifor? Jauda, det er god økonomi i grana, for ho er nesten som poteten - ho veks nesten overalt og kan brukast til det meste. Me reknar med at grana står for om lag halvparten av kubikkmassen og tilveksten i skaubruket. Og skaubjønnane elskar ho.

2. Talet på gauper går ned medan det vert fleire elg-, hjort- og rådyr. Skaubjønn lever av blod, gjerne frå desse hovdyra. Gaupene er ettertrakta vilt mellom jegarar for det går med en god porsjon hovdyr når gaupemor skal læra opp ungane sine til å verte sjølvstendige. Jegerane vil nemleg ha hovdyra for seg sjølve. Den aukande (!) gaupekvota vert gjerne fylt i løpet av fyrste dag av jaktsesongen. Og skaubjønnane fråtsar i mat medan antalet hovdyr veks i utakt med dei økologiske prinsippa.

De grønne holder sitt landsmøte i følge dagsrevyen. Det er ikke årsmøtet som er sensasjonelt, men omtalen av det. Jeg kan ikke huske at NRK har dekket disse møtene noensinne tidligere.

Her ser du velkomsttalen  til Hanna Marcussen som hilser Landsmøtet velkommen.

Miljøpartiet de grønne passerte i Januar Rødt i en meningsmåling publisert i Aftenposten. Fremveksten av de grønne søsterpartiene i Europa og miljøkatastrofen i Japan gjør det spesielt spennende å se om dette gir den kilen inn i spekteret av de etablerte partier som Miljøpartiet de grønne trenger for å etablere seg også utenfor den lokale politikken.

Egypts diktator Hosni Mubarak har dratt på ferie. Denne gangen ble det forhåpentligvis for godt. Det er grunn til å glede seg for alle. At det gikk an å styrte Mubarak ved hjelp av dagesvis av temmelig fredelige demonstrasjoner er en fantastisk nyhet som gir håp for undertrykte folk i mange land i verden. Selv om det nå skulle bli et mellomspill med militært styre eller en diktator nr. 2, vil veien til nye protester og krav om demokratisering være mye kortere neste gang. Smitteeffekten av dette er allerede bevist siden det hele startet i Tunis.
Det er imidlertid en nasjon som bør skamme seg og det er USA. Mens Obama slenger seg på som gratispassasjer i siste liten og ønsker demokratiet velkommen i den arabiske verden, er det  dessverre nettopp USA som gjennom mange år har hindret dette ved å støtte Mubarak. Han har spilt USAs spill, holdt fred med Israel, lagt hindere i veien for ytterliggående religiøse og støttet USAs interesser i midtøsten. USA har vist sitt hykleri gjennom mange års støtte til et lederskap som har undertrykt, torturert og myrdet for å beholde makten og tilegne seg befolkningens verdier. Vi bør huske denne dagen som en festdag. Vi bør heller aldri glemme hvorfor slike regimer kan bestå i så mange år. USA kommer ubedt på festen og vil inn. Den største gutten i klassen som er vant med å bestemme over andre bør denne gangen rusle hjem og tenke seg om.

Plutselig kom han på banen. Det var selveste statsministeren som etter vestlandsreisenekt og langvarig forsvar av bergenserenes uhemmede strømforbruk, hvori opptatt strekking av luftkabler, plutselig spratt opp som troll av eske og ærklærte at "Dette har ingen tenkt på før. Vi har funnet ut at vi kan bygge master der de er bestemt satt opp, men samtidig utrede muligheten for sjøkabel i Hardanger."

Nedi esken hadde statsministeren ligget og snodd seg kveld etter kveld (før han altså spratt opp). Han tenkte nok på hvordan han nå kunne redde ansikt. Han hadde jo prøvd å være så streng og bestemt hele tiden. Men nå var gamle venner begynt å melde seg inn i grupper på sosiale medier som ikke var enig med ham. Alt for mange ble det. Argumentet om at sjøkabler går i stykker med en gang var det ingen som trodde på siden de ikke går i stykker med en gang når de legges til Danmark.

Stoltenbergs metode for ikke å miste ansikt besto av rent ordkløveri: "Sjøkabler kan ikke gå på land. Derfor må vi bygge luftspenn. Men i sjøen kan vi ha sjøkabler. Her får vi begge deler og vi får mer kraft".

Vi må bare gi Stoltenberg rett. Det er som med egenrådige og steile sjefer. Kom med en god ide, men vær sikker på at sjefen tror at det er han som har kommet på det. Da går det veien.

Han er en god og klok sjef selveste Stoltenberg og han kan sno seg som en sjøkabel. En riktig god og folkelig sjøkabel.