Psykiater Stein Bastiansen anmelder Merete Sparres bok Balansenøkler
Merete Sparre er kjent som en velskolert og erfaren terapeut med basis i fysioterapi og psykoterapi. Med røtter i et miljø knyttet til litteratur og kunst har hun i mange år vært en sentral, men lavmælt figur i et fagmiljø i krysningspunktet mellom psyke og soma. Hun kom tidlig i kontakt med kinesisk tradisjon og tenkning, og dette kom til å influere og inspirere hennes terapeutiske tenkning, slik det tydelig kommer frem av boken. Hun anvender interessante og instruktive modeller og bruker gjerne metaforer- som kineserne- for å anskueliggjøre komplekse ideer.
I en så spenstig og personlig stil er det naturlig at enkelte utsagn kan være diskutable, men perlene av elegante formuleringer kommer hele tiden trillende og forsoner alt. Likevel, i kapitlet ”Høyre og Venstre “, med hjernefysiologi som tema, beveger forfatteren seg farlig nær kompetansegrensen. Men Per Andersen er nevnt i forordet, så hun blir nok tilgitt. Mer tungt fordøyelig kan kanskje krabbekuren være. Men den må vel prøves. Og det kunne kanskje være bra om flere ville krabbe, før de gikk ut på terapienes skrå bredder. Det som kanskje gjør sterkest inntrykk ved denne boken, er at den behandler kompliserte livsproblemer i et klart,enkelt og gjennomlyst språk. Dette er jo nesten uhørt innen det psykologisk- medisinske fagfeltet.
At forfatteren evner det, kan forslagsvis bero på tre hovedfaktorer. For det første at hun vet og har gjennomlevd hva hun skriver om, for det andre at hun har litterær ballast og for det tredje at hun glemmer seg selv, også når hun skriver om seg selv. Teksten er derfor kjemisk fri for klisjeer og moteriktige uttrykk (”proaktiv”, ”samhandling”, ”kvalitetskontroll” m.m.). Forfatteren henter ideer og kunnskap fra fra mange kilder, men uten kildeanvisninger, selv om noen er nevnt i forordet. Hun forsvarer dette med bokens form og integrerer alt i en samlende, forståelig og personlig tilnærming. Selv om boken er terapiorientert og derfor tar sikte på å legge til rette for forandring, er den like mye et personlig vitnesbyrd og et stykke litteratur.
Med ”Balansenøkler” har Merete Sparre levert et originalt, usentimentalt og helhetlig bidrag til litteraturen om psyke og soma og med sterke og kloke livsfilosofiske overtoner.
