Lysrom

Jeg vil slå et slag for mitt barndoms leksikon: Store norske. Det står i bokhyllen min og jeg bruker det fremdeles på gamlemåten. Men hvorfor sviktet jeg egentlig nettversjonen?

Når Wikipedia slo an for alvor lot jeg meg fascinere som så mange andre. Selv om jeg visste at artiklene ikke nødvendigvis var kvalitetskontrollert som i tradisjonelle leksika, søkte jeg i vilden sky og vennet meg fort til at leksikon på nett det var Wikipedia. Når SNL kom ordentlig i gang var det liksom litt for sent.

Så fikk vi beskjeden om at SNL var truet av nedleggelse. Kulturministeren var ikke interessert i å gripe inn. Når det til og med forelå en dato for avviklingen skjønte man at dette var alvor. Debatten var i gang og plutselig lysnet det. Det var plutselig håp allikevel.

Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen varslet at de ville bidra med 2 millioner kroner i prosjektmidler. Dette redder ikke snl.no alene. SNL er reklamefinasiert. Selv om det er irriterende med barberhøvelreklame er dette allikevel det nest beste alternativet for finansiering.

Hver gang du  gjør et søk på snl.no øker sjansen for at leksikonet vil være der neste gang du trenger det.

Husk at selv stifteren av Wikipedia, Jimmy Wales, understreker at du trenger minst et oppslagsverk nr. 2. Man kan ikke alltid stole på Wikipedia. Søker du på infrarød astronomi i Wikipedia får du ikke treff i dagens norske utgave, men neste uke kan det være meg som har vært der med en artikkel. Det vil du ikke.

Psykiater Stein Bastiansen anmelder Merete Sparres bok Balansenøkler

Merete Sparre er kjent som en velskolert og erfaren terapeut med basis i fysioterapi og psykoterapi. Med røtter i et miljø knyttet til litteratur og kunst har hun i mange år vært en sentral, men lavmælt figur i et fagmiljø i krysningspunktet mellom psyke og soma. Hun kom tidlig i kontakt med kinesisk tradisjon og tenkning, og dette kom til  å influere og inspirere hennes terapeutiske tenkning, slik det tydelig kommer frem av boken. Hun anvender interessante og instruktive modeller og bruker gjerne metaforer- som kineserne- for å anskueliggjøre komplekse ideer.

I en så spenstig og personlig stil er det naturlig at enkelte utsagn kan være diskutable, men perlene av elegante formuleringer kommer hele tiden trillende og forsoner alt. Likevel, i kapitlet ”Høyre og Venstre “, med hjernefysiologi som tema, beveger forfatteren seg farlig nær kompetansegrensen. Men Per Andersen er nevnt i forordet, så hun blir nok tilgitt.   Mer tungt fordøyelig kan kanskje krabbekuren være. Men den må vel prøves. Og det kunne kanskje være bra om flere ville krabbe, før de gikk ut på terapienes skrå bredder. Det som kanskje gjør sterkest inntrykk ved denne boken, er at den behandler kompliserte livsproblemer i et klart,enkelt og gjennomlyst språk. Dette er jo nesten uhørt innen det psykologisk- medisinske fagfeltet.

Knut Sparre om Pedro Calderón de la Barca

Knut E. Sparre har gjenutgitt sin avhandling om den spanske dramatiker Pedro Calderón de la Barca , født 1600, død 1681.  Avhandlingen har tittelen Tre dramaer av Calderón : En analyse av Den standhaftige prins, Dommeren i Zalamea og Livet er drøm, med en Innledning om det spanske æresbegrep. (Oslo: Ex officina Canuti Cantherii, 2003. Trykk og innbinding: AIT AS. 231 sider.)

Pedro Calderón de la Barca ble født i Madrid. Han var skuespillforfatter og hoffdikter. Fra 1663 til sin død var han slottskapellan i Madrid og kongens æreskapellan. To hundre av Calderóns skuespill er bevart. Han er særlig kjent for sine æresdramaer, komedier og allegoriske enaktere, «autos sacramentales», som ble oppført årlig på gatene i Madrid og andre store byer på Kristi legemsfest.Det mest kjente av Calderóns dramaer er La vida es sueño (Livet er drøm).

Litteraturforskere og -kritikere har vært uenige om hva grunnmotivet og ledetanken i stykket er. Noen har ment at disse finnes uttrykt i tittelen og i en av Segismundos monologer: «Hele livet er drøm, og drømmer er kun drømmer». For noen kritikere skal dette forstås bokstavelig, andre tolker det metaforisk. Noen har lagt vekt på behandlingen av det brennbare teologiske spørsmål om menneskeviljens frihet stilt overfor stjernenes påvirkning. «Selv den mest ubarmhjertige planet bøyer kun viljen men tvinger den ikke», sier kong Basilio. Et tredje syn legger hovedvekten på det etiske imperativ: mennesket skal handle rett under alle forhold. Alle disse tanker har en vesentlige plass i stykket.

En måte å knytte hovedmotivene sammen på, er, ifølge bokens forfatter, å se stykket som en dramatiske fremstilling av personenes, og fremfor alt hovedpersonens, gradvise etiske selvbesinnelse. Det er kampen i Segismundos sinn som utgjør den egentlige dramatiske handling. Boken er å få få kjøpt for 150,00.- + ekspedisjon.

Merete Sparre lanserer sin nye bok Balansenøkler på forlaget Tropos 2. desember. kl.17-19 på Café de Concert - Henrik Ibsensgt. 60a Oslo

Det blir musikk, balansetrening og anledning til å kjøpe årets julegave!

Mer på www.tropos.no